Nyhetsbrev fra Scandlynx (1/2010)

Om Scandlynx

Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, SCANDLYNX (http://scandlynx.nina.no/), koordinerer all forskning på gaupe i Skandinavia. Prosjektet driver i dag forskning i 4 områder i Skandinavia (se kart under). De viktigste problemstillingene i dag er knyttet til studier av gaupas predasjon på tamrein og sau, metodikken benyttet i overvåkingen av gaupe, gaupas interaksjoner med jerv, effekten av gaupe på hjorteviltet, gaupas bestandsdynamikk, og gaupas spredning og kolonisering av Götaland. Vi ønsker her å komme med kort og uformell informasjon fra de ulike delprosjektene.

I dag følger Scandlynx gauper med GPS halsband i 4 områder i Skandinavia. Gaupene følges på www.dyreposisjoner.no.

Scandlynx i Götaland

I 2006 startet Scandlynx delprosjektet ”Lodjur i Götaland”. Målet med forskningen er å følge gaupas kolonisering av Götaland. Studiene omatter også predasjonsstudier, utnyttelse av leveområdene samt demografi (reproduksjon, dødelighet og tilvekst).

I løpet av høsten og første del av vinteren har det blitt merket 7 gauper i Götaland eller områdene rett nord for Götaland: 1 hann, 4 hunner og 2 unger (kun hunnene fikk GPS-sendere). Vi følger nå 7 gauper i Götalandsområdet som har fungerende GPS-sender (4 hunner og 3 hanner). Ett av disse dyrene (en hanne merket i Blekinge) har gjort en ganske fantastisk reise. Han har gått fra Blekinge opp till Södertälje (via Västergötland og Närke), senere vendt mot vest og befinner seg nå i nordvestre delen av Östergötland! De andre gaupene er stasjonære og befinner seg i Blekinge (hunn), Kalmar (hunn), Södermanland (hann), Borås (hunn), og Askersundstrakten (hann & hunn). Se www.dyreposisjoner.no for mer informasjon (hvis du registrerer deg kan du følge dyrene på denne siden).

Scandlynx i Sarek

Prosjektet "Lodjur i renskötselområdet" ble innledet i området rundt Sarek nasjonalpark i Norrbotten i 1994. Hovedmålene er å studere gaupas effekt på tamrein, bedre metodikken benyttet til overvåking samt å studere gaupenes demografi i nordområdene. I tillegg fokuserer vi på samspillet mellom gaupe og jerv og da framfor alt på gaupenes betydning som kadaverprodusent for jerven. 

I Sarek følger vi nå 1 enslig hunngaupe og en hann ved Stora Sjöfallet og en enslig hunngaupe rundt Kvikkjokk med GPS/GSM sendere. I tillegg følger vi også en hann, en hunn med 2 unger og to enslige hunner med såkalte nedlastbare GPS- halsband (data tankes ut manuelt) mellom Tarradalen och Rapadalen. En hann (”Punta-Niilas”), som ble fanget for første gang i Reisadalen  i Troms i februar 2009,  vandret i høst ned til vårt studieområde i Sarek (260 km i luftlinje). Han har oppholdt seg naboreviret til den ene hannen i Stora Sjöfallet siden slutten av oktober. Punta-Niilas fikk nytt halsband i januar. I vinter kommer vi til å fortsette å studere sammspillet mellom gaupe og jerv, og spesielt fokusere på gaupas betydning for jervetisper i deres hiperiode (februar-april). Vi kommer til å følge merkede jervertisper intensivt for å tallfeste hvor stor andel gaupedrepte reiner utgjør i dietten til jerven.

Scandlynx Østafjells

Scandlynx har siden 2006 satt GPS-halsband på 22 gauper i Buskerud, Vestfold og Telemark. Hovedmålet er å evaluere metodikken brukt til beregning av antall gauper. I tillegg studeres gaupas predasjon på hjortevilt og sau. Gaupene blir merket med GPS-sendere som fortløpende sender oss posisjonene via mobilnettet fram til senderne faller av etter 1 til 2 år. Vi følger i dag (3.2.2010) 2 gauper med fungerende GPS-sendere, en hann Hallingdal og en hunn i Numedal. Vi ønsker å instumentere inntil 8 gauper til med GPS halsband i løpet av vinteren. Fangsten vil skje fra siste uka i februar og fram til 1 mai, og vi vil benytte ca 25 båser spredt over det meste av regionen. Nytt for året er at vi nå utvider prosjektet østover inn i Oppland. 2 nye fangstbåser er satt opp i Sør-Aurdal og Søndre Land kommuner, og denne første vinteren vil vi fange inntil 2 gauper her.

Scandlynx i Troms og Finnmark

I februar 2007 starter Scandlynx merking av gauper med GPS-sendere i Troms og Finnmark. Til nå er 18 gauper med GPS-halsband fulgt fra Storfjord i sør til Lebesby i nordøst. I dette området finner vi verdens nordligste bestand av gaupe, og Norges viktigste områder for tamreindrift. Hovedmålene med forskningen er å studere gaupas effekt på tamrein, bedre metodikken benyttet til overvåking av gaupe, samt å studere gaupenes demografi i nordområdene. Forskningsprosjektet utvides nå til også å omfatte studier av jerv. Dette skjer i samarbeid med det svenske järvprosjektet. Vi ønsker å få økt kunnskap om samspillet mellom jerv og gaupe, og hvordan dette samspillet påvirker begge artenes økologi og ikke minst reindriftsnæringen.

At gaupe og jerv dreper tamrein er udiskutabelt. I motsetning til gaupa er jerven framfor alt en åtseleter, sjøl om den er i stand til å drepe selv fullvoksne rein. Den pågående forskningen på interaksjoner mellom gaupe, jerv og rein i Sarek har vist at jervene har en betydelig lavere drapstakt på rein sammenliknet med gauper fulgt i det samme området. Rein drept av gaupe synes å være svært viktig i dietten til jerven, og tilgangen på kadaver vinterstid synes å påvirke jervetispenes reproduksjonssuksess. Samtidig er det usikkert hvilken betydning jervens utstrakte bruk av gaupedrepte rein har på gaupe. For å forstå effekten av gaupe og jerv på tamreinbestander er vi avhengig av kunnskap om antall rovdyr og hva som forklarer individuelle variasjoner i rovdyrenes drapstakt på rein. Drapstakten på rein vil kunne variere med antall rein, tilgang til alternative byttedyr, samt faktorer som reinens kondisjon og arealbruk. I tillegg vil samspillet mellom jerv og gaupe kunne påvirke den individuelle drapstakten på tamrein og deres respektive demografi. I februar 2010 vil vi gå i gang med merking av ca 10 gauper og 10 jerv i Porsanger – Karasjok, samt tilgrensede kommuner. Arbeidet med lokalisering av gauper og jerv i forkanten av fangsten vil bli gjort i samarbeid med prosjektet ”Eallit Luonddus / Leve i naturen” og Statens naturoppsyn (SNO).

I 2 perioder årlig vil senderne programmeres intensivt så vi kan beregne drapstakt på ulike byttedyr ved å gå inn i GPS-punkter dyrene har oppholdt seg i. Arbeidet med søk etter byttedyr vil i stor grad bli gjort av lokale kontakter organisert av ”Eallit Luonddus”.