SCANDLYNX' viktigste forskningsoppgaver:

1. Studier av økologien bak gaupas predasjon på tamrein og sau (område II, III & IV)

2. Konflikten rundt bestandstall (område II, III, IV & VI)

3. Konkurranse om hjorteviltet (område I, II, V & VI)

4. Gaupas interaksjon med jerv (område III & IV)

5. Gaupas spredning og kolonisering av Götaland (område VI)

6. Gaupas bestandsdynamikk (alle områder)

7. Sosial organisering (område I, II & III)

1. Studier av økologien bak gaupas predasjon på tamrein og sau (område II, III & IV)

Prosjektet beregner gaupers drapsrater på rein og sau i, samt se på gaupenes forflytning i landskapet i forhold til fordeling og tetthet av sau/rein og alternative byttedyr. Kunnskapen vil benyttes til å utvikle praktiske verktøy som kan redusere konflikten mellom utmarksbasert husdyrproduksjon og rovvilt, og dermed forbedre velferden til sau og tamrein på utmarksbeite. I tillegg vil resultatene kunne benyttes til å validere dagens nivå på kompensasjon for rovviltdrepte sau og rein.

2. Konflikten rundt bestandstall (område II, III, IV & VI)

I Norge og deler av Sverige beregnes antall ynglinger av gaupe ved hjelp av såkalte ”avstandsregler” basert på områdebruk og forflytning hos radiomerkede gauper.

En målsetning er å samle inn data på forflytning hos voksne gauper for å kunne validere bruken av avstandsregler. Korrekte bestandstall er svært viktig for å sikre en bærekraftig høsting og / eller kontroll av den skandinaviske gaupebestanden. I tillegg tester vi ut alternativer til dagen snøbaserte metoder i overvåkingen av gaupe (område I), som bruk av såkalte ”hårfeller” (eng. ”hair traps”) til innsamling hår fra gaupe og bruk av såkalte fotofeller.

3. Konkurranse om hjorteviltet (område I, II, V & VI)

Effekten av gaupe på rådyrbestander varierer voldsomt mellom områder med ulike tettheter av rådyr. Tettheten av alternative byttedyr, samt topografiske og klimatiske forhold, vil også påvirke interaksjonen mellom gaupa og rådyr.

Et av hovedmålene til studiene av gaupe i Sør-Skandinavia har vært å skaffe ny kunnskap om gaupas forflytning og drapstakt på hjortevilt. Dette settes igjen i sammenheng med data på overlevelse, reproduksjon og arealbruk hos rådyr, hjort  og sau med GPS-sendere i de samme områdene.

4. Gaupas interaksjon med jerv (område III & IV)

Det er velkjent at jerven utnytter reinkadaver som gauper har drept. En viktig del av prosjektet i Sarek er å tallfeste hvilken betydning gaupa har for jerven, og eventuelt hvilken betydning jerven har på gaupenes drapstakt.

Vil jerven støte bort gaupene fra reinkadavre, og således øke gaupenes drapstakt på rein?

Hvor stor betydning har gaupedrepte rein for jerven?

5. Gaupas spredning og kolonisering av Götaland (område VI)

I Sverige skal gaupa få spre seg sørover i Sverige (Götaland). Scandlynx ønsker å studere denne prosessen nærmere ved følge unge radiomerkede gauper på spredning, samt ved å samle inn DNA fra de få gaupene som har etablert i sør.

Målet med forskningen på gaupe i Götaland er å gjøre en prognose av gaupas reetablering i Sør-Sverige og kvantifisere gaupas effekt på rådyrbestanden der. Studiene innefatter predasjonsstudier, spredning og etablering, utnyttelse av leveområdene samt demografi (reproduksjon, dødelighet og tilvekst).

6. Gaupas bestandsdynamikk (alle områder)

Selv om Scandlynx de siste 15 årene har samlet inn noe av det mest omfattende materiale som finnes for store viltlevende kattedyr har vi ennå ikke full klarhet i samvariasjonen av faktorer som påvirker gaupas bestandsdynamikk.

I årene som kommer vil vi forsette innsamling langtidsdata på reproduksjon og overlevelse i ulike områder. Vi vil undersøke hvordan de ulike forvaltningsregimene i Norge og Sverige påvirker demografien til gaupe, og ønsker videre å utvikle høstingsmodeller som vil hjelpe forvaltningen å sette kvoter for gaupe i framtida.

7. Sosial organisering (område I, II & III)

Vi har grundig demonstrert at gaupa hevder revir. Vi ønsker å komplimentere våre data med genetiske studier av "farskapet" hos gaupeungene, og i tillegg se på om begrenset spredning hos unge hunngauper fører til såkalte "kin-clusters".